Hva skal vi med Jesus i dag?

Fra Bibelsk-Tro
Nr. 4 - 2012.
Av Odd Eivind Stensland.

Dette er overskriften på en julebetraktning som Einar Gelius skrev i VG 24.12. 2011.

Han begynner med å nevne Luk 2,11 ”I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids by.” Istedenfor at vi får høre om Jesus som skal frelse sitt folk fra deres synder(Mat 1,21), at han levde mitt liv, bar alle min synder, og ble min stedfortreder i ett og alt, og ble vår redning for tid og for evighet, bruker Gelius hele artikkelen til å tale imot det som er sann kristendom.

Derfor har dette spørsmålet igjen blitt aktualisert, fordi jeg tror ikke at han er den eneste som har slike tanker om Jesus og frelsen. Gelius skiver: ”…tror beretningen om Jesus har mye å si oss. Men kirka har gjennom sin teologi og sitt religiøse språk skapt avstand til dagens mennesker. Historien om Jesu fødsel er eksempelvis blitt fremstilt som en frelseshistorie: Vi mennesker trenger å bli frelst for ikke å gå fortapt.

Jesus blir fremstilt som redningsmannen, som ved sin fødsel og død har gjennomrettet vårt forhold til Gud. Vi må erkjenne våre synder og alle våre feiltrinn – og så, vips – ved å slutte seg til kirkas bekjennelsesskrifter, er man blitt en såkalt god kristen. Da er man frelst.

Jeg har ofte lurt på hvordan dette regnestykket ser ut. Først er man skapt av Gud, og alt ”såre godt”, deretter blir man ”bortvendt” fra Gud i ”syndens pøl” – og etter noen dogmatiske øvelser ved å tro på Jesus som frelser, har man plutselig fått Guds velvilje og er tatt inn i varmen igjen.

Kirka har med andre ord gjennom sine dogmer innbilt oss at Gud krever offer for å bli forsonet med oss mennesker. Tanken om forsoningsoffer kommer fra den jødiske tradisjonen, der man ofret dyr for å blidgjøre Gud. Men Gud trenger overhodet ikke å bli forsonet med oss. Gud elsker oss og har alltid elsket oss, akkurat slik vi er.

Det står i profeten Hoseas bok i Det gamle testamentet at Gud sier: ”Jeg vil se kjærlighet, ikke slaktoffer.” Denne tanken om Jesus som et slags offer, er en forvrengning av det Jesus selv sier. For Jesus sier jo at ”Guds rike er inn i dere.” Med andre ord at Gud, som denne verdens livgiver og opprettholder, er en kraft i oss som aldri har forlatt oss.

Vi kan i hvert fall legge fra oss forestillingen om at Jesu fødsel har noe med vår frelse å gjøre, i den betydning å gjenopprette kontakten med Gud og for å unngå fortapelsen.”

Ingen synd
Gelius nevner videre en film som har betydd mye for han. Det er ”Så som i himmelen” av Kaj Pollack. ”Filmen handler om den berømte dirigenten som drar tilbake til sin hjembygd. Her overtar han ansvaret for kirkekoret, men kommer snart i konflikt med presten og de konservative kreftene i menigheten.

Filmen er et oppgjør med kirkas forkynnelse av synd. I følge Pollack har kirkas syndsbegrep hatt en katastrofal innflytelse på vår selvfølelse – og dermed lukket våre hjerter. Det er prestefruen Ingrid i filmen som sier det i filmen: ”Det finnes ingen synd. Synden er et påfunn av kirka for å holde mennesker nede: det er kirka som deler ut synder med den ene hånden og syndstilgivelse med den andre.” En sentral replikk i filmen er derfor: ”Gud tilgir ikke, for han har aldri fordømt.”

Hva er frelse?
Hva er så frelse ifølge Einar Gelius? Da Jesus vandret her på jord viste Jesus oss kjærlighetens vei. ”Gjennom hendenes praksis, føttenes praksis og øynenes praksis. Sine hender strakte han ut mot mennesker, løftet dem fram og helbredet dem. På sine føtter vandret han rundt i hele Palestina. Med sine øyne så Jesus menneskenes han møtte. Han overså dem ikke, han unngikk dem ikke, og ved med sitt blikk å bekrefte mennesker som var utstøtt og diskriminert, brøt han også med de gjeldende sosiale kodene. Det er dette frelsen handler om: å bli berørt av Jesu livspraksis, og følge etter ham på kjærlighetens vei.”

Ofrene i GT
Hvordan skal vi imøtekomme et slikt syn som Einar Gelius står for? Da vil vi først starte med to bibelsteder som han nevner i sin artikkel. ”For jeg har lyst til kjærlighet og ikke til slaktoffer,” (Hos. 6,6).

Så sier han at ”…denne tanken om Jesus som et slags offer, er en forvrengning av det Jesus selv sier. For Jesus sier jo at ”Guds rike er inn i dere.” (Luk 17,21). Hvordan skal vi forstå disse to bibelstedene? Forkaster Gud slaktoffer? Er det slik at Gud ikke krever noe slags offer for at mennesker skal ha samfunn med Gud?

Det er ikke det Herren sier i sitt ord. Det er ikke ofringene som er tema for denne artikkelen, så vi kommer ikke til å berøre alle dem. Vi vil stoppe for 3 Mos 1,3-4. Her er de grunnleggende prinsipper utformet når det gjelder hvordan et menneske oppnår velbehag for Herrens åsyn.

”Er hans offer et brennoffer av storfeet, skal han ofre et hanndyr uten lyte. Han skal føre det fram til inngangen av sammenkomstens telt, for at han kan være til velbehag for Herrens åsyn. Og han skal legge hånden på brennofferets hode, så vil Herren ha velbehag i det og la det bli til soning for ham.”

Her er det snakk om å oppnå velbehag for Herrens åsyn. Alle mennesker er født med ryggen mot Gud og er fiender av ham?. Derfor har ikke et eneste menneske velbehag for Gud i utgangspunktet. Det offer som skal bringes virker ikke bare slik at en blir tålt av Gud, men en oppnår velbehag. Dette er ikke menneskenes idé, men hele offerinstitusjonen er en gave til menneskene.

Forsoningsdagen
Vi møter det også i 3 Mos 16,20-22 på den store forsoningsdagen. ”Når han så har fullført soningen for helligdommen og for sammenkomstens telt og for alteret, da skal han føre fram den levende bukken. Og Aron skal legge begge sine hender på den levende bukkens hode og bekjenne over den alle Israels barns misgjerninger og alle deres overtredelser og alle deres synder. Han skal legge dem på bukkens hode og sende den ut i ørkenen med en mann som står ferdig. Og bukken skal bære alle deres misgjerninger med seg ut i villmarken, og så skal han slippe bukken løs i ørkenen”.

Da Aron la begge sine hender på den levende bukkens hode og bekjente over den alle Israels barns missgjerninger, overtredelser og synder skjedde det en overføring av synd. Syndene ble båret bort, syndene hadde forlatt dem. Det er stort å tenke på for en fattig synder.

Det er dette Jesus gjorde, han som er ”Guds lam, som bærer verdens synd!” (Joh 1,29). For å vende tilbake til ordet i Hos 6,6 så sikter ikke dette ordet til at Gud ikke krever noe offer, men det betyr at folket hadde vendt Gud ryggen, som de fleste av Norges befolkning også har gjort, og så har de en ytre gudsdyrkelse, men hjerte lever ikke med Herren.

Det nytter ikke å tilfredsstille Gud med ytre offer. En ofrer litt kirkegang, litt altergang, litt bønn. I julen kommer menneskene sammen i kirker som det mest selvfølgelig, men resten av året bryr de seg ikke om Herren. En ytre gudsdyrkelse duger ikke hvis ikke hjertet er med. Da sier Herren ”For jeg har lyst til kjærlighet og ikke til slaktoffer.”

Det er ikke menneskenes gaver Gud vil ha, gjennom at menneskene skal ofre noe til Herren. Det er først og fremst deres kjærlighet. Det vil si, at en er kommet til sann tro på Jesus. (Jfr. Jes 1,11-15; 43,22-24; Jer 7,21-23; Amos 5,21-25; Mika 6,6-8; Mat 9,13; 12,7).

Guds rike
Det andre stedet som Einar Gelius nevner er Luk 17,21. ”Guds rike er inne i dere.”

I følge Gelius betyr dette ordet at vi alle er Guds barn. Guds rike er inni hvert enkelt menneske. Han sier at ”Gud elsker oss og har alltid elsket oss, akkurat slik vi er” Da vil jeg minne om Jesu ord til Nikodemus i Joh 3,3: ”Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.”

Det er ikke alle som hører til i Guds rike, bare de som er omvendt til Herren. Som vi har sett så bruker Gelius forskjellige bibelord som han anvender til sin fordel. Vi vil nå forlate artikkelen, fordi det syn han har på Bibelen og frelsen viser at han er en vranglærer som ikke har forstått hva det hele dreier seg om, selv om han har vært prest i Den Norske Kirke. Det er forferdelig å tenke på, hvor mange han har ført på avveier gjennom sin forkynnelse når det er dette syn han har forkynt fra prekestolen.

Guds redningsaksjon
Hva sier så Bibelen om hva frelse er? Vi ser at ordet brukes da Israels folk ble utfridd fra trelldommen i Egypt.

”Da sa Moses til folket: Frykt ikke! Stå fast! Se Herrens frelse, som han vil sende dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem mer. Slik frelste Herren denne dagen Israel av egypternes hånd. Og Israel så egypterne ligge døde på havstranden.” (2 Mos 14,13 og 30).

”Jeg påkaller Herren, han som vi lovpriser, og jeg blir frelst fra mine fiender.” (Sal 18,4). I Det nye testamentet kan vi lese at Jesus frelste disiplene fra stormen på Genesaretsjøen. ”Da gikk disiplene bort til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under! Han svarte: Hvorfor er dere så redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikkstille.” (Mat 8,25-26).

Vi kan også nevne Peter da han sank i bølgene etter å ha gått på vannet. ”Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg!” (Mat 14,30). I 1 Peter 3,20 står det om ”de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann”.

Fortellingen om Noa er velkjent. Noa fikk beskjed om å bygge en ark. Hvorfor skulle han gjøre det? Det leser vi i 1 Mos 6,12-18.

”Og Gud så jorden, og se, den var fordervet, alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden. Da sa Gud til Noah: Nå vil jeg gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med vold. Se, jeg vil ødelegge både dem og jorden. Bygg deg en ark av gofertre. Du skal innrede den med rom, og stryke den innvendig og utvendig med bek. Slik skal du bygge den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred og tretti alen høy. Øverst på arken skal du gjøre en lysåpning som når en alen ned på veggen. Sett døren til arken på den ene siden. Du skal bygge den med tre dekk, et nederste, et annet og et tredje, innredet med rom i hver etasje. Og se, jeg lar en vannflom komme over jorden for å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i. Alt som er på jorden, skal omkomme. Men jeg vil opprette min pakt med deg, og du skal gå inn i arken – du og dine sønner og din hustru og dine sønnekoner med deg.”

Det var på grunn av synden og ulydigheten mot Gud at vannflommen kom. Men Noa fant nåde i Guds øyne. ”Så sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele din husstand! For bare deg har jeg funnet rettferdig for meg i denne slekt.” (1 Mos 7,1). Vi ser at frelse betyr redning fra all nød og livsfare.

Frelst fra dommen
Men vi har ikke sagt alt, eller sagt det viktigste hvis vi stopper her. For å forstå hva frelse dypest sett betyr i bibelsk betydning må vi spørre hva er det et menneske må frelses fra? Svaret kan sammenfattes i få ord: Synden og dens konsekvenser.

Før Jesus ble født, ble det sagt om hans mor Maria: ”Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder” (Mat 1,21). Det er altså tydelig at synden er menneskets hovedproblem. Møter vi Gud med våre synder, så finnes det ingen tilgivelse for oss.

”Men deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans åsyn for dere, så han ikke hører.” (Jes 59,2).

”Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.” (Mark 16,16).

Her er det tale om frelse eller fordømmelse. Dermed er det sagt at det er ikke alle som blir frelst. Det motsatte av frelse er fortapelse. Hva er det som gjør at et menneske er frelst? Det er troen på Jesus. Alt som heter syndenes forlatelse er knyttet til en stedfortredende soning for våre synder.

I Luk 1,77 ser vi hva frelse er: ”…for å lære hans folk frelse å kjenne ved at deres synder blir forlatt.” Du har syndenes forlatelse fordi du har Jesus. Glem det aldri! ”I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom.” (Ef 1,7).

”Frihals”
På norsk kommer ordet ”frelse” fra ”fri hals”. Dette er et gammelt ord som mange i dag ikke forstår. I gammel tid fikk slaver en jernring rundt halsen. Men fikk han friheten tilbake, ble jernringen tatt av. Han ble frihalset/frelst. Frihalset betyr å bli satt fri fra slaveri. Jesus kom for å fri oss fra slaveriet som synden førte til. ”For vi vet at loven er åndelig, jeg derimot er kjødelig, solgt til trell under synden.” (Rom 7,14). Saken var at:

”Jeg lå i bånd og fengsel,
Du kom med frihets bud,
Jeg stod i spott og trengsel,
Da tok du meg til brud.
For meg å få opphøyet
Du tok min skyld på deg,
Så blir hva tungt du pløyet,
En evig høst for meg.”

(Sangboka nr.260 vers 4).

Vi er kjøpt fri
Hele menneskeheten befinner seg hjelpeløst i trelldom under døden og forgjengeligheten. Fra dette slaveriet kan intet menneske frigjøre seg selv. De trenger en frigjører, en som er sterkere enn mørkets makter. Denne frelseren er Jesus Kristus. Han er befrieren fra syndens og dødens slaveri.

Frelse betyr å bli befridd fra Guds dom over synden og fra den evige fortapelse. Denne frelsen skjedde for over to tusen år siden. Da tok Gud selv på seg ansvaret og skylden for syndene våre. Han lot seg nagle til et kors på jorden, i Jesus Kristus. Der døde han, og med det betalte og gjorde han opp for alle menneskers synder.

Frelsen innebærer et kjøp! ”Dere er dyrt kjøpt” (1 Kor 6,20). ”likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted.” (Mat 20,28). Hva var betalingsmiddelet? Det var ”Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.” (Heb 9,12).

”For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.” (1 Pet 1,18 f.).

Dette var nok for Gud. Det er en gammel påskesalme av Kingo som synges på langfredag om Kristi korsfestelse, pine og død. Et vers er gjengitt i vår sangbok på nr 920 ”Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte”. Denne salmen har 29 vers, og ett av versene som lyder slik:

”Om jeg arm og nøgen bliver,
Og om Verden mig til Spot,
Klæder, Middel fra mig river,
O det bliver dog vel godt.
Jeg skal dog ej nøgen staa,
Naar jeg skal for Dommen gaa;
Thi jeg træder frem med Glæde
For min Gud i Jesu Klæde”


Denne frelsen vil Gud også gi deg som leser dette. Den blir din, ved at du tar imot den.