Fra Lov&Evangelium.Nr. 7 - 2007.
Av Ingar Gangås.
Vil ha mer
Er det mer å få? Slik spør mennesket. Det blir aldri fornøyd med det som det allerede har. Strømdraget i tiden er alltid å jage etter mer; mer lønn, stadig finere tittel, mer fritid, større hus, bedre bil og større pensjon. Nå er det riktig å ta samfunnsansvar og være gode forvaltere. Men det er noe som er enda viktigere: å ta vare på sin sjel. «For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva skal mennesket gi til vederlag for sin sjel?» (Mat 16:26). Det kommer en dag da vi skal forlate alt og møte Jesus som dommer.
Den samme verdslige tankegang gjør seg gjeldende på det åndelige område: Er det mer å få? Har Jesus mer å gi? Ordet om korset har jeg hørt så ofte. Bibelen må vel inneholde noe mer enn budskapet om synd og nåde?
Gud har gitt alt
Guds ord har noe å si oss i alle livets situasjoner, til alle tider. Ingen bok har så mye å si om så mange saker. Men det viktigste er likevel det den har å si om hovedsaken. Hvordan kan jeg finne en nådig Gud? Svaret fra himmelen lyder sterkt og klart: Min nåde er nok for deg! Jesus har ordnet med frelsen. All din synd ble lagt på Guds Lam. Han bar den opp på korset. Han har sonet og betalt for alle dine synder. Det liv du skulle ha levd, har han levd – fullkomment, uten en eneste synd. Nå innbyr han deg til å komme og ta imot frelsen. Du får alt for ingenting.
Men tro nå ikke at det er på billigsalg! Du skal vite hva det kostet Gud å gi sin enbårne Sønn i døden for deg. Det smertet ham dypt, så dypt at vi ikke er i stand til å fatte det. Men han kunne ikke annet! Hans kjærlighet til synderen er grenseløs. Jesus tømte Guds vredes kalk til siste dråpe.
Din synd mot Gud er så stor at du aldri kan makte å betale gjelden. Men hør hva Jesus gjorde: «…han som da han var i Guds skikkelse, holdt det ikke for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset. Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære» (Fil 2:6-11). Han har gitt deg alt til frelse, nok til vandringen her på jord, og et evig liv i himmelen.
Min nåde er nok for deg!
Etter sine høye åpenbaringer, fikk Paulus en «torn i kjødet» som plaget ham. Og det ble sagt til ham: «Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet» (1930-overs.: i skrøpelighet) (2 Kor 12:9). Tror du han var fornøyd? Jeg tror det. Paulus hadde sett noe. Først var han blitt minnet om sin store synd og skyld mot Gud. Som fariseer hadde han forfulgt Guds menighet. Kvinner og menn var blitt kastet i fengsel. Han hadde vært med på steiningen av Stefanus. Men Gud hadde stanset ham, og åpenbart seg til frelse for ham. Alt var blitt nytt. Tror du han noen gang kom til å glemme Guds nåde? Under all lidelse og motstand som han senere fikk oppleve som Herrens vitne, sto nok dette alltid for ham: Tenk nåde nok – for meg!
Det er nåde nok for deg også. Kanskje du er blant dem som har alt, og så er det alt du har! For du mangler Jesus. Omvend deg og tro på Jesus, så skal du bli frelst, og du får nok, ja, mer enn nok – i Jesus.
