Fra Lov&Evangelium.Nr. 1 - 2004.
Av Dag Rune Lid.
"La hoftene være ombundet og lampene brennende! Og vær dere som folk som venter på sin herre når han vender hjem fra bryllupet, for at de kan åpne for ham straks han kommer og banker på. Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg og la dem gå til bords og selv komme og tjene dem. Og om han kommer i den annen eller tredje vakt og finner det slik – salige er de! Men dette skal dere vite: Dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da ville han ikke la ham bryte inn i sitt hus. Vær da også dere rede! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker." Luk 12:35-40
Som lynet går
For flere år siden hadde vi ungdomskveld i Bedehuset i Norheimsund. Per Kørner hadde andakt og fortalte at han sammen med barna sine hadde hørt ukeslutt i radioen lørdagen før. Der simulerte de Jesu gjenkomst, og lagde en nyhetssak ut av det og intervjuet folk som undret seg over personen Jesus på verdens vis.
Om kvelden kom det fram uro om det de hadde hørt på radioen. Da leste de sammen fra Matt 24:27 «For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være.» Da hadde barna slått seg til ro.
Den dag Jesus kommer i sky er det ingen som skal være i tvil. Da kommer han i herlighet for å hente sin brud. Hvordan er det når lynet blinker? Da ser en alt, selv om det er bekmørk. Da er det mange som må erkjenne: «For sent, for sent!» Da er nådetiden ute. Hvor var du 11/9-2001 da Twin Towers i New York falt i grus? Denne dagen har brent seg inn i hukommelsen. Jeg hørte på radioen. Det var en elektrisk stemning. Alle flyplasser stengte i USA. Myndighetene mistet kontrollen. Var 3. verdenskrig brutt ut? Ingen visste hvem fienden var. Det var en sjokkerende opplevelse.
Men Bibelen forteller at en dag skal det skje noe som langt vil overgå Twin Towers. Det er når Jesus kommer i himmelens skyer. Derfor gjør vi vel i å legge Jesu ord på minne: «Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer! Vær da også dere rede.»
Forføring og søvn
Hvorfor advarer Jesus så sterk i dagens tekst? Jo, fordi det er så lett at du og jeg sovner på veien og aldri når heim til himmelen. «Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! Har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!» (Matt 7:22-23)
Bibelen understreker at tiden før Jesu gjenkomst, skal bli en søvnes tid mellom Guds folk. I lignelsen om jomfruene i Matt 25 står det at de slumret alle inn og sov. Tenk det - alle! Det er et mørkt, men bibelsk perspektiv. Tidsånden og ensrettingen skal være sterk, og i skumringen er det vanskelig å skille sannhet fra forførelse og liv fra død.
Åndshøvdingen Ludvig Hope sa for over 50 år siden «Me kristne i dag har vanskelig for å sjå vår eiga synd, og mykje av det syndige vi seier og gjer, skjønar vi ikke er synd. Vi søv.» Og Mathias Orheim skreiv for 100 år sidan: «Når vekkinga stilna og folket det fór, Og få er her att som vil høyra Guds ord, Når sysken kan sovna og verda ho ler, Kor kan eg åleine stå vakande her.» Vi er ennå lengre inne i søvnens tid i dag!
Da blir spørsmålet: Sover jeg? Når sovnet i går kveld? Det er vanskelig å angi nøyaktig tidspunkt. Søvnen kommer snikende. Snakker du til en person som holder på å sovne svarer han underlig, han er ikke lenger er bevisst hva som skjer. Slik er det også med den åndelige søvn. En bedømmer ikke lenger situasjonen rett og er seg ikke bevisst når søvnen inntrer. Det er også først når en vekkes opp at en kan si at nå sov jeg.
Kjennetegn på den åndelige søvn
Carl Olof Rosenius skriver i en av sine bøker om fire kjennetegn på åndelig søvn: «Synden tynger ikke lenger, ingen strid mellom ånd og kjød, ingen frykt for fienden, og ingen mistanke om seg sjølv.» Det er noe å prøve seg på for den enkelte av oss! Den som lever i selvbedrag har ingen åndelig hunger eller tørst, aldri noe smerte over egen svakhet og skrøpelighet, aldri noe trang til å anklage seg selv for Guds åsyn. Ingen sorg over synden. Alt er vel!
«Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven.» (2Kor 13:5)
Synd med sukker på
En god venn har vært misjonær i Tanzania. Han fortalte at de måtte ta tabletter for å forebygge malaria. Det var forferdelig smak på tablettene. Mange foreldre slet med å få dem i barna og blandet dem i syltetøy og sjokolade – men like vanskelig var det. Barna lukta dem lang vei.
Men så kom det nye tabletter med sukkerglasur. Da gikk det greitt å svelge for barna. Er det ikke slik det er blitt i dag? Vi har fått synd med sukker på.
Før var synda avskrekkende, men i dag er den sukra, den smaker bedre, er mer innbydende. Vi møter den i den kulørte ukepresse, i radio, aviser, fjernsyn, film, video og Internett. Synda blir sukret så endatil mange Guds barn svelger Satans dødelige gift. Satans sovemedisin har fin layout, smigrende musikk, spennende innfallsvinkler, interessante tema, pirrende og spennende innhold. Mange kristne sovner i sofakroken foran fjernsynet og våkner ikke opp før de slår sine øyne opp i fortapelsens gru.
Hvordan holde seg våken
Skal du og jeg bli evig salige i himmelen, må vi bli vekket opp før vi skal møte den tre ganger hellige Gud. «Vær da også dere rede! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker.» Da jeg var i militæret hadde vi vakter der vi skulle vekke de andre om morgenen. Det var ikke alltid like trivelig. Det vanket både skjellsord og fysisk motstand. Det var en upopulær jobb. Likevel var det helt nødvendig om de skulle våkne.
Åndelig sett blir ikke vekkerrøstene som blåser i basunene populære. Men skal sjelene vekkes er det noen som må blåse i baunen og rope ut: «Så sier Herren!»
Hvordan Jesus vekker
Jesus brukte klare ord når han skulle vekke sin samtid: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som farer omkring over hav og land for å vinne en eneste tilhenger. Og når han er blitt det, gjør dere ham til et helvetes barn, to ganger verre enn dere selv!» (Matt 23:15)
Men Jesus kjente hjertene og så at det var nødvendig med klar tale. Det gjaldt nå eller aldri. På fiske i Nordishavet så en fisker kameraten sin falle over bord. Han tenkte at nå ser jeg ham aldri igjen. Men han grep båtshaken, og da kameraten kom på bølgetoppen hogg han til – selv om blodet spruta. Hvorfor? Jo, det gjaldt nå eller aldri. Det var bedre med noen sår og skrammer enn drukningsdøden. Den som ble reddet var lykkelig, og arrene etter båtshaken ble gode minner.
Menigheten i Laodikea
I Åp 3:15-18 leser vi: «Jeg vet om dine gjerninger, at du verken er kald eller varm. Det hadde vært godt om du ar kald eller varm. Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn. Fordi du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød – og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken, så råder jeg deg at du kjøper av meg: Gull, lutret i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan være ikledd dem og din nakenhets skam ikke skal bli stilt til skue, og øyensalve til å salve dine øyne med, for at du kan se.»
Selv opplevde Ladodikea-menigheten at de var rike, hadde overflod og led ingen nød. Hadde det vært i dag hadde pastoren besøkt land og strand for å fortelle om hvor glimrende deres strategi var og hvor godt det lykkes for dem. De ville gjerne dele sine erfaringer med andre. Men det er ikke det som mennesker ser som betyr noe. Gud ser til hjertene. Hvordan så situasjonen ut i himmelsk perspektiv? «Du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken ….»
De trodde de våkte og ba, at de kjempa for kristendommen, at de stod på barrikadene – men de sov. De så ikke lenger sant på seg selv. De hadde navn å leve, men de var døde. Arme sjeler.
Det som teller er ikke vår egenattest, men Guds attest. Tenk for en himmelvid forskjell, ja det var himmel og helvete i forskjell på disse to attestene. Slik er det også i dag.
Kjøp gull!
Hvilket gull er det Herren råder dem til å kjøpe? Jo, det er det gull som er lutret i ild, nemlig Jesus selv. På tross av all sin iver, manglet de Jesus. De manglet den hvite rettferdighetsdrakten som en får ved troen på Jesus De trengte øyensalve så Den Hellige Ånd kunne gi dem et sant syn på seg selv.
Men Herren har omsorg for disse sovende sjeler. Han vil så gjerne frelse dem:
«Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg. Derfor, ta det alvorlig og omvend deg! Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.» (Åp 3:19-20)
Ser du det for deg? Han som skulle være hedersgjesten, han var havna på utsida og stod og banket på. Det skulle vel ikke være slik i ditt liv at Jesus står utenfor, at du ikke vil slippe ham inn i livet ditt?
Det er nåde fra himmelen når Åndens røst får avsløre vår sanne stilling. Og der Guds ransakende og dømmende tale får rom, lyder det også et annet budskap: «Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. Dersom dere er villige og hører, skal dere ete landets gode ting.» (Jes 1:18-19)
«Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk! … Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve.» (Jes 55:1-3)
Så avslutter Jesus sin tale til Laodikea: «Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og har satt meg med min Far på hans trone. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!»
«Mine får, hører min røst» sier Jesus i Joh 10:27. Det lydhøre hjerte er kjennetegn på det våkne sjelsliv. Du har erfart at du ikke engang klarer å ransake ditt eget sjelsliv. Det må overlates til Gud, og du må be med David i Sal 139:23-24: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!»
Den som seirer
Bibelen vitner om det store som venter Guds folk i den himmelske herligdom: «Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham.» (1 Kor 2:9)
Gjennom evigheters evighet skal den troende være sammen med Jesus. Som menneske kan jeg ikke fatte den herligdom jeg der skal oppleve, og den salighet han skal gi meg del i. «Snart er vi hjemme og står for tronen, Hva gjør det da om solen har oss brent? Når hytten faller, så får vi kronen, Og all vår trengsel er for alltid endt.»
Etter sin oppstandelse leser vi at Herren stekte fisk på stranda ved Tiberias- sjøen til sine sultne disipler, og vi ser ham gå mellom dem og gi dem fisk og brød. (Joh 21:13) Om dette skriver Carl Olof Rosenius:
«På denne måten har han allerede her på jord villet vise hvordan han en gang, når den tid vi fornedres i verden er slutt, fullkomment skal fryde og opphøye sine venner. Når de på jorden en kort tid har søkt å ære ham, skal han i himmelen gi dem en evig ære. Når de i livet har bundet opp om seg for å tjene han, skal nå han binde opp om seg og tjene dem. Når de i livet her har bekjent ham overfor menneskene, skal nå han bekjenne dem overfor sin Far og hans engler.«
Å, for et herlig bytte! Å for en ufattelig ære.
Og hvem er så han som har sagt dette til oss? Skal vi tro ham? Kan virkelig så herlige løfter være sanne? Han selv, som heter Trofast og Sannferdig, har sagt det! Lovet være han hellige navn i alle evighet!» Måtte vi alle samles hjemme i himmelen og sammen med alle de hellig der få lovprise Jesus!
