Si Shibbolet.

Fra p7.no/
2011.
Av Johnn Hardang.

I Dommernes bok i Bibelen står det en både spennende og tankevekkende historie fra tiden Jefta var dommer i Israel. Du kan lese denne historien i begynnelsen av Dom 12, og jeg vil nå gjengi den med mine egne ord:

Det oppsto en gang en konflikt mellom to ulike grupper av israelitter: Gileadittene og Efraimittene. Gileadittene var en liten gruppe som bodde på østsiden av Jordanelven. Efraimittene var en av de største stammene i Israel. Hva selve konflikten gikk ut på skal vi ikke gå inn på her, men det var Gileadittene som hadde retten på sin side. Derfor støttet dommeren Jefta denne gruppen.

Det ble rett og slett krig mellom disse to folkegruppene. Efraimittene angrep Gilead øst for Jordan. Men Gileadittene vant en knusende seier over angriperne, og mange Efraimitter ble drept eller flyktet fra slaget.

For å kunne berge livet, måtte flyktningene komme seg over Jordan igjen. Men Jefta, som ville hindre dette, satte ut vaktmenn på alle vadestedene. Ingen Efraimitt skulle få lov til å flykte. Da det så kom en flyktning til vadestedet, ville han selvfølgelig ikke innrømme at han var Efraimitt. Han ville selvsagt si at han var Gileaditt, og be om å få slippe over.

For å skille mellom Gileaditter og Efraimitter, gjorde Jefta noe genialt. Han sa til sine vaktmenn: - Når det kommer èn som vil over elven, be han si SJIBBOLET! Hvis det er en Gileaditt, sier han dette ordet uten problemer. Men er det en Efraimitt, svarer han: SIBBOLET. For en Efraimitt har en dialekt som gjør det umulig for han å kunne uttale dette ordet riktig. Og slik gikk det: Kom det en Gileaditt, var saken grei. Men kom det en Efraimitt, ble han avslørt på dialekten. Forskjellen mellom liv og død var ett eneste ord: SJIBBOLET!

Denne historien har noe viktig å lære oss om forholdet mellom LIVET og DØDEN. Hjemme på Sotra har jeg en gammel kassett, med den svenske sangevangelisten Pelle Karlson. I en av sangene sine synger han det slik:

När du går över floden, går du ensam
När du går över floden, lämnas allt
Inga vänner följer dej, rikedomen räknas ej
När du går över floden lämnas allt


”Floden” som Pelle Karlson her synger om, er det vi kaller for døden. Og den dagen kommer for oss alle, at vi skal møte denne mørke elven. Og vi vil møte den alene. Da er spørsmålet: Hvordan vil det gå med deg og meg denne dagen? Ender det med evig liv eller med evig død? Dette er et viktig spørsmål å stille, og et viktig spørsmål å kunne svare på. Så jeg vet hvor jeg skal - og hva jeg har i vente.

Mange mennesker ofrer ikke en tanke på dette med døden og evigheten. Det synes jeg er tragisk. Døden er det uunngåelige. Og evigheten det sikreste av alt. Hvorfor skulle jeg ikke tenke på det, mens jeg ennå lever? Så jeg spør igjen: Når du en dag skal møte dødens mørke elv, hvor går du hen da?

Også i dag finnes det et ”løsningsord”, et SJIBBOLET som kan gi trygghet innfor døden. Hva slags ord er dette?

I Bibelens siste bok fortelles det om noen som kom seg trygt over dødens elv. Hør hva disse synger om:

- "Og de synger en ny sang og sier: VERDIG ER DU til å ta imot boken og åpne seglene på den, FORDI DU BLE SLAKTET OG MED DITT BLOD KJØPTE OSS TIL GUD av hver stamme og tunge og folk og ætt." Åp 5,9

Litt senere i samme bok forteller Johannes det slik:
- "Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de lange hvite kjortler – hvem er de? Og hvor er de kommet fra? Jeg sa til ham: Herre, du vet det! Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har TVETTET SINE KJORTLER og GJORT DEM HVITE I LAMMETS BLOD. DERFOR er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel." Åp 7,13-15

Hvordan kom de seg trygt over elven? Svar: De kjente Jesus, og satte sin lit til hans store frelse. Det ga trygghet, like inn i døden. Det avgjørende var ikke deres egne prestasjoner, men Jesu fullførte frelsesverk. Det samme gjelder i dag.

I en gammel, kjent sang synger vi det slik: Og Lammets blod er nøkkelen til selve himmelen.

Dette er troens SJIBBOLET! Også for deg og meg.