Fra Lov&Evangelium.Nr. 9 - 2009.
Av Immanuel Fuglsang.
«Jeg vet om dine gjerninger, at du har navn av at du lever, men du er død. Våkn opp, og styrk det andre som var i ferd med å dø. For jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud.» Åp 3:1b-2.
Dette er en alvorlig beskrivelse av en menighet – og vi skal merke oss at den kommer fra Jesu egen munn. Slik lød det til menigheten i Sardes for snart to tusen år siden. Det kan være passende å spørre oss selv og hverandre: «Har dette adresse til oss i dag»? Svaret er: «Ja». For det gjelder alle «som har øre» – altså alle kristne til alle tider.
Verden omkring oss er oppjaget og preget av stor aktivitet, kav og mas. Til og med langt inn i de kristnes rekker har denne sykdommen bredt seg. Hvem kjenner ikke til at det er vanskelig å ta seg tid til stillhet med bønn og bibellesning?
«Du har navn av at du lever, men du er død». Kan det tenkes at denne beskrivelsen passer på oss i vår situasjon i dag? Mange er veldig aktive. Det går med mye tid til planlegging, finne emner til møter og drøftinger, og til å tale og skrive om de mange aktiviteter. Men hører vi «hva Ånden sier»?
Vi står i fare for å bli mer opptatt av oppgavene og arrangementene enn av Ordet om Jesus og frelsen i ham. Blir det ikke ofte stille i kristenflokken hvis ordet om syndenes forlatelse nevnes som det viktigste av alt? Vi må hjelpe hverandre her. For ordet om syndenes forlatelse er det minst selvfølgelige av alt. Tvert imot må vi med undring gang på gang utbryte med sangeren (Lina Sandell, Sb 311):
Er det sant at Jesus er min broder
og at himlens arv meg hører til?
Dette er slett ingen selvfølge.
La oss vende oss til Gud i bønn – midt i all vår nød – både for oss selv, vår egen forsamling, og alle de andre i våre land, både i Norge og Danmark. Ja, la oss søke Gud i Ordet. For der får vi ikke bare opplysning om hvor alvorlig situasjonen er, men vi får også anvisning om veien vi skal følge. Det er den veien som fører oss fremover og hjem til målet, vårt himmelske fedreland.
Ditt Ord, o Gud, som doggen kveger
den svake sjel med kraft og fred.
Å, la i hvert et hjertebeger
din himmelbalsam dryppe ned!
La Jesu åker grønnes smukt,
la Ordet bringe troens frukt!
